Hardangervidda med sikt! (for oss et sjeldent syn)
Kortoppsummert var det en kosetur hele veien fra Lindesnes til Nordkapp med korte innslag av slit og jævelskap engang i blant. Disse var derimot glemt innen de var overstådt og igjenn sitter ubeskrivlig gode minner for livet.
Lindesnes
Langversjonen starter faktisk i Spangereid ca 12 km nord for Lindesnes. Skyssen vår ned til Lindesnes sviktet og lengre taxi tur hadde vi ikke lyst å betale. Dermed gikk første etappe sørover til selve startpunktet. Litt tungvindt, men heller ikke verre enn at vi startet fra Lindesnes 2. februar 2006 mede freidig mot og godt humør. Glad for endelig å være på farten, spent på hva vi hadde i vente.
Fjell labyrinten i Sirdalsheiene
Det er vanskelig å se tilbake på hele turen og si slik var det. Vi tenker ofte i etapper eller fjellområder og husker gode og litt mindre gode minner fra den tiden vi tilbrakte på stedet. Av alt det vi opplevde og gjennomgikk kan jeg kun komme i tanke omeén ting som gikk igjen på hele turen; roen vi opplevde og følelsen av at vis det var noe mening med livet så var dette. Å bare være til, nyte inntrykkene og leve på impulsene. Etter 3 uker på tur hadde vi et helt annet forholdt til det å gå på tur enn det som er det dominerende idag. Nå for tiden hersker det tidspress overalt, også i fjellet. Folk drar til fjells for å komme bort fra stresset, men de stresser derimot minst like mye i fjellheimen som ellers i livet. På en uke skal man gå hele Jotunheimen rundt å bestige halvparten av 2000m toppene, samtidig som man skal "slappe av" og "stresse ned". Man går faktisk ikke glipp av opplevelser ved å ta livet litt mer med ro, men får tvert imot mye større utbytte av både actionfylte aktiviteter, og rolige dager der man ligger å sløver, observere dyrelivet og det som ellers er å oppleve.
Bilder sier mer enn tusen ord sies det. Om det er rett vil jeg ikke gå nærmere inn på nå, men bilder viser mer enn jeg kan skrive i en vanlig artikkel. Nedenfor følger derfor en bilde serie som viser vår ferd fra sør til nord og smakebiter av hva vi støtte på underveis. Starten er illustrert over så serien begynner på hardangervidda..
Hardangervidda huskes for sine konstante snøstormer og trasking på kompasskurs.
Vi var en svipptur innom Rondane, og gledet oss over å se fjell, ikke bare klatre 1000m opp på flate vidder.
Koslige minner..
Svenskegrensa som ble krysset mangfoldige ganger på ferden nordover. Særlig svenskenes evne til å bygge store bruer som står hele året (dermed også under vårflommen) ble det satt stor pris på.
Litt mer slitsomme minner...
Etterhvert møtte vi på myggen.
Dette taklet noen bedre..
..enn andre
Men som alle eventyr, ente også dette godt!