I DAMENES DÅRLIGE SELSKAP. Det var et svært bevisst valg å ikke ta med juli måned på turen vår. Den grunnen var selvføgelig lenge glemt da slutten på turen nærmet seg og vi mentalt måtte begynte å innstille oss på litt mindre alvslappede og trivlie tider. Men nå som juli måned veldig snart er her har det igjen gått opp for oss; det er jo ikke fred å få noen steder i disse tider. Samme om man går så fort man kan, gjemmer seg langt ned i soveposen eller skynter seg på do, så er man døgnet rundt omringet av en sverm med blodtørstige damer. Selv for den manlige parten av turfølget ble det for mye av det gode og turen hjem er istedet blitt en kjærkommen avsløser!

Enden i sikte

Tana bru er nådd, kanoen sendt hjem og den siste uken på tur bli snart påbegynt. Vi kan ike annet enn å si det er trist, men glemmer enden foreløpig og fokuserer på å nyte turen til siste sekund!

K for Kano og Kontraster.

Mens vi stod å ventet på taxien som skulle føre oss fra sivilisasjonen og inn til ødemarken, stod vi med en svært blandet magefølelse. Var det virkelig en god ide og starte kano-karieren med en av Norges største elver og to uker midt i bushen?

LIVSTEGN FRA VILLMARKEN. Vi storkoser oss her ute blant vannet som både fosser under oss og fosser ned fra oven. Mens dagene flyger avsted lærer vi mer og mer om padling og lesing av elv,og nærmer oss nå karasjok med stormskrit.