SMÅ MENNESKER BLANT MEKTIGE LANDSKAPSFORMASJONER

 2. ETAPPE, SULITJELMA-RITSEM.

Helt siden første gangen vi ferdes i dette landskabet har det vært noe eventyrlig og vidunderlig over det. Noe man ikke helt klarer å sette fingeren på, men som gjør et stor inntryk. Det var da også dette området som stod høyest på ønskelisten da vi igjen la ut på eventyr. De fleste nordmenn kaller hele området for Sarek, i virkeligheten dreier det sig om en rekke forskellige nasjonalparker der sarek er en blant flere.



Området er på mange måter unikt. Det mest slående blant disse er uten tvil storslåttheten og det faktummet at naturen har fått lov til å være slik den alltid har vært. Her finnes ingen veier, ingen demninger og ytterst få tegn på at der finnes mennesker her på jorden i det hele tatt. 

Elvene renner akkurat der de har lyst til, det vil si over hele dalen noen ganger den ene retning for så å ombestemme seg og snu. Vi har hovedsaklig gått i naturreservatet Padjelanta som betyr høylandet, simpelt, men presist. Mil på mil har vi gått over enorme vidder mens vi har speidet over elvene som leker seg, vann store og mektige som hav og majestetiske fjell pyntet opp med kåber av bre og snø. Det som ved første øyekast ser ut til å være 5-10 km borte kan være over en dagsmarsj unna. Fjellene som ser ut som en liten kveldstur kan i virkeligheten være over 1000 høydemeter opp. Etterhvert som man feilbedømmer og feilbedømmer føler man seg mindre og mindre i disse mektige omgivelser. Samtidig er det godt å ha tid til å nyte inntrykkene. Man vet som regel ikke hvor man skal se henn for å få med seg det fineste og det mest interesante.

Små innslag av mennesker møter man likevell på hist og her. Heldigvis, for uten bruer hadde dette området vært svært ugjestmild der den lekende elva fort blir forvandlet til en mennesketilpasset kjøttkvern. Små "landsbyer" finnes også, på samisk vis. En håndfull hytter sprett langs et elvedelta, en liten bukt eller lignende stratetiske plasser. I sesong tilbyr de overnatting og lokale spesialiteter for turisterne samt varme smil, smitsom latter og godt humør. De er levende bevis på at materiell rikdom og luksus ikke nødvendigvis er det som gjør oss mest lykkelige. Å merke vinden i hele kroppen, være tilskuer til skyernes ville berg-og-dalbane-fest mellom fjelltoppene samt å se sola synke mot horrisonten mens reinene lusker forbi teltet og fugler skvetter opp i store flokke på jakt etter mer forlokkende matkammer føler vi oss både svært rik og svært lykkelig som små mennesker blant mektige landskabsformasjoner.