Kaffebesøk på Vidda



Hvem klarer å si nei når slike blide karer byr på kaffe midt på vidda?



 Mens vi gikk å ruslet i tankenes verden dukket det plutselig opp to svært livlige og glade hunder. Voff! sa de og logret med halen mens de konkurete hard om vår oppmerksomhet. Ikke lenge etter kom det en ATV med hundenes eier, som smilene spurte hvilket språk han skulle snakke med oss. Jøss, en virkelig internasjonal same var min første tanke. I etterkant fant vi ut at de (det dukket opp en til etter en liten stund) var internasjonale på samisk vis. De snakket samisk, litt norsk, litt engelsk og noen ord finsk som de uttrykte det selv. Vi pratet ikke lenge med dem før vi måtte bli med å få kaffe og lunsj (tørket reinskjøtt) fikk tilbyd både overnatting og skys både her og der. –Det er viktig å sosialisere seg litt, som han ene påpekt, dessuten tok de ting som de kom. Det var enklere det enn å planlegge og finne ut at været eller føret eller lignende ikke tillot det du hadde planlagt den dagen. Klokke var også unødvendig. Der fikk vi beviset for at vi til tross for vårt lavlandsblod er fødte samer. Jeg har aldri hørt en så klaffende beskrivelse av det vi selv holder på med.

Desverre fikk vi alt for kort tid sammen med disse fasinerende mennesker, for vestlendingen som hadde lånt båten til han ene kom kjørende forbi over vannet og dermed kunne vi få skys med engang. En tur vi var spent på hvor kom til å ende. Same fører en prøving og feiling politikk og er ikke belærende på noe vis. Tirister får lov til å seile i sin egene sjø og kanskje bli klokere en dag de også. Vestlendingen fikk for eksempel ingen råd om hvor det lå sandbanker ol. i sjøen. Han fikk bare kommentarer på at han fant dem og kjørte båt som mora til han som eide båten. Hun trengte også litt mer tid før hun klarte å styre unna grunna. Da båtføreren vår spurte om det var sandbanker der hvor han hadde fått beskjed om at det var godt å sette oss i land, smilte de bare og sa det ikke var noe slikt der. Og etter en lang pause kom med et litt større smil at det bodde noen damer der i vika og at de brukte å sette ut garn. Kanskje de fikk større fangst enn ventet i dag. Og da balla det på seg med informasjon om flere samer som hadde strandet der ved holmen i sin store iver etter å komme ut på isen, til tross for at den ikke var trygg. -Det finnes fortsatt lik rester etter dem, samt gjenferder som livner til når natten setter inn. –Ja, du er stor i kjeften nå, men bare vent til du får motorstopp og må tilbringe en natt der ute.



Motorstopp fikk vi ikke, men vi fikk en fantastisk opplevelse i møte med lokalbefolkningen. Vi følte oss, tross al uvitenheten, svært velkomne på vidda og gleder oss masse til å møte flere av de spennende personer som bor på og lever av den.

Du holder vel ikke på å ramle av med den derre svære sekken på ryggen?