Seint ute..



morning has broken..

5. etappe; Kilpis-Guovdageaidnu.

-Dere er seint ute, sier lokal folkene vi møter i dalene, kjørende på 6-hjuling på jakt etter elg. Seint for hva? Vi nyter også den storslåtte naturen, klatret og snublet over stein. Vi har opplevd nattemørke med tilhørende stjernehimmel som strekker seg i det uendelige, prydet med flere lys enn det en kan se i selv de tettesbebygde bydeler. Oppleve rimperler i gresset når vi står opp samtidig som solen ennå steiker det beste den har lært om dagen slik at temperaturen stiger til behagelige 10 grader pluss. Det eneste vi kan komme på å gå glipp av er de andre turister, som kun merkes ved at alt do-papiret er brukt på hytta slik at vi må nøyes med avis papir. Også var det myggen da.. Istedet har vi hatt selskap av ørner, ravner, rein og lemmen så det holder. Disse legger man ikke merke til når himmelen er sort av myggeplagen. Bjørkeskogens gullregn har vi fått med og fine lovlige stunder forran bålet.

 Så hvorfor seint? Finnes det noe som helst som er mer fornuftig enn å utforske vilmarken og utnytte det beste av det årstiden har å by på? Trafikkø? kontorliv?stressa hverdag? sure, bitre, gamle damer som mener alt var mye bedre før? Nei takk!!

-Det er langt til Kutokeino, sier de, i hvert fall på denne tida. Men så vidt vi vet er avstanden ikke forlemget med ekstra km nå i forhold til når man går om sommeren eller vinteren. Vidda ligger fortsattlangstrakt og øde som den pleier med sine små oasi, vaggi, varri, javri, johka og cohka overalt. også itt gress og mose hist og her og en myr der som med litt flaks er frosse til på denne tiden og dermed mye enklere å forsere enn i "sesongen". For ikke å snakke om elvene, med mindre det ligger et lite usynlig lag med is på steinene så blir de en stund full av latter og skøy.


-Ja, det er fint ute nå, smiler samen og byr på kaffe og tørket reinsdyrkjøtt. Etter å ha spurt og grevd litt viser det seg at snøen kan komme når som helst på denne tiden. Men den kommer når den kommer den, og til den tid er det en masse andre fine ting å bruke dagen på her på vidda. For oss bymennesker er det mye visdom å hente i deres harmoniske livsstil med naturen. La oss håpe det ikke er for seint til at vi kan dra lærdom av viddefolkets positive holdning til livet. En positiv instilling er i alle fall en bra start for å få en god tur.

























-kroa, kommer det hest og dypt fra ravnen. Den minner oss om alle de fine stundene vi har fått opplevd på denne etappen, gjerne med en av dens artsfelles hese skrik i bakgrunnen. Disse svarte skyggene som suser og skriker i luften rundt oss gir turen en eventyrlig og trollsk dimensjon. Særlig om kelden når mørket er falt på og orkestret av merkelige lyder setter inn. Elva som klunger litt anderledes enn den pleier, kvister som knekkes, skrik i det fjerne, buskaset som begynner å hviske. Dette er huldrenes, trollenes og småfolket sin tid. I ly av nattens mørke kommer de frem og setter sin preg på tilværelsen. Vi er ikke for seint ute til noe, vi befinner oss midt i det som skjer.