Strandet i stan.

Vi skulle bare en sviptur innom for å skaffe en kano, men strandet godt og grundig lokket langt på vei av alt det fristende en stad kan by på.

Etter 9 måneder i villmarken kan selv den mest friluftsfrelste bli tørst etter bylivet. Vi trodde ærligtalt ikke vi var nådd dit henn, men da vi først var havnet i stan (byen på svensk) oppdaget vi plutselig at det var mange nye morsomme ting å bruke tiden på. 

De første dagene ble selvfølgelig brukt til obligatorisk surring og gå seg vekk i byen samt finne en butik som selger kanoer. Stokholm er omgitt av vann, de fleste innbygerne har en hobby som er knyttet til vann, men Allykanoer var det smått med. Til gjenngjeld har de isboder med hjemmelaget is og vaffel, mange trivlige kafeer samt sportsbutikker som selger slaklinje som var midt i blinken til alle de fine parker vi krysset på vår vei.

Våre fantastiske verter hadde mange spennende prosjekter på gang, blant annet bygging av en trebåt. Etter å ha sett nok stressende mennesker som er sinte fordi man står på feil side av rulletrappen og frustrerte over at vi ikke klare å bestemme oss for hvilken lunsj vi vil bestille i løpet av en brøkdel av et sekund som vanlige siviliserte mennesker gjør, fluktet vi ut ti skipsholmen og melte oss som frivillige arbeidshester. Skepsholmen er en liten øy midt i byen der tiden ennå befinner seg med en fot i gamle dager. Her finnes ingen butikker eller leiligheter, bare noen museumer, gamle hus og en folkehøyskole der tempoet nærmet seg stresset man finner ellers i byen med bare 2 dager innen sjøsetningen og ingen båter ferdige. Her kunne selv en treanalfabet som Anne gjøre nytte.

 

To hele dager jobbet vi på det som startet som et slags teltskjelet med buee-bunn og endte som en svært vakker båt. Det var da også en svært stolt mester skipsbygger som tok imot båten sin innen da den kom flygende ut gjennom vinduet for å gjøre seg klar til sjøsettingen. Båten var flott mens den kom susende gjennom luften, men i sitt rett element da den kom i sjøen. Dansende, lekende og som et oljalyn for den på kryss og tvers over den lille saltvannstripen og gjorde alle som tok del i dens oppbyggelsesprosess varm innvendig.

De stolte medbyggere ble litt overrasket over dens fart inn mot brygga ;)

Etter en vellykket sjøsetting, en knall bra rokkekonsert med diverse eksotske innslag og ennå en porsjon is begynte vi å bli klar til å bryte med storbyens fristelser og finne hjem til fjellet og skogen igjen. Men så var det kanoen..  Den skaffet oss en dag forskinelse, men så var også den på plass og vi var klare for nye eventyr og utfordringer. Byen for være byen en liten stund mer mens vi drar ut for å teste padleferdighetene og fylle vilmarkslagrene litt mere innen mygg, pengeknapphet og semestertstart sender oss tilbake til sivilisasjonen igjen i litt lengre tid enn det vi egentlig tåler.