Et magisk eventyr.

Det var engang et troll og en prinsesse (trollet sin benevning på dem begge) som bega seg avsted for å oppsøke den nord finske fjellheimen en bekk mørk ettermiddag i november. Mange advarte dem mot å dra, men de ristet bestemt av seg alle advarsler og dro avsted likevel.

For sikkerthet skyld hadde de tatt med seg ekstra mye forskyninger og la ruten innom flere ødestuer. Vi beklager å måtte meddele til våre trofaste lesere at vi ikke møtte nevneverdige utfordringer eller strabaser på ferden slik som man pleier å berette om i eventyr.

Trollet og hans prinsesse vandret hver dag først i en fantastisk soloppgang som hyllet omverden inn i røde, rosa og lilla skjær. Gikk de over en fjelltopp om dagen fikk de et lite glimt av solen innen soldengangen trollband landskapet rundt dem med sin varme glans. Fjellet har vært preget av en kulde periode så overalt rundt dem hang og lå det rimroser og blad som var vell 3cm store. Skulle det mot formodning bli litt slitsomt over myren kunne de bare kaste et blik på noe av hærligheten rundt dem og gleme alt om slit og strev.

Slik vandret de i noen dager innen de fant ut at progresjonen var for stor i forhold til matrasjonene. Det ble derfor innført kosedag annenhver dag. Kosedagene fant sted på ødestuene der trollet kunne bruke halve dagen på å ta og redigere bilder, mens prinsessen nåleband på sine nye ullstillongs og henga seg til en av sine yndlings hobbyer; hogging av ved. Kveldene pregdes av peiskos, stearinlys og titting på nordlys.



Beruset på alt det fine som var å se og oppleve bestemte de seg i et svakt øyenblikk for å vade en åpen elv fremfor å bruke en time eller tre ekstra på å finne et sted med steiner og is. Temperaturen var ned på 12 blå, og det tok ikke lange stunden før tærne fikk samme farge. En erfaring rikere bestente de seg der og da for å sende vadesko hjem og unngå flere slike dumdristigheter. Og etter en times gange var alt tilbake til normalen igjen.



Avslutningen er allerede røpet tidligere i bloggen. Etter en fantastisk tur i eventyrlige omgivelser kom de glad og fornøyd ned til sivilisasjonen og mange finner og nordmenn som sente dem mistroiske blikk. -Hvem i ......... er så dum å stikke til fjells nå? Vi snudde den rundt å forklarte at det er dumt å la være nå som det er så magisk ute, fortsatt fult beruset på alt det fine vi har opplevd.



Og heldigvis for Trollet, Prinsessen og alle bloglesere er ikke eventyret slutt ennå. Vi har handlet 4-takts bensin som ikke speiker ved minus 20 slik lampeoljen gjør og trasker blid og fornøyde vidre in mot pasvikdalen.

Snipp, snapp, snute forsettelsen er i rute!