Permitert pga dårlig vær

 

For de som ikke skjønner sammenhengen mellom tekst og bilde; dårlig vær er sol og varme noe som medføre treningsstop for våre bestekompisene huskyne.

Mens bladene drøsset stille ned fra trærne og svetten løper fra pannen beveger vi oss langsomt fra åsrygg til et lite vann, vidre over en lav bakketopp før vi forhåpentligvis møter en kryssende bekk. Vidda viser seg ennå fra sin mest fargerike side og det er fortsatt så mange blader på trærne at sikten er dårlig, i alle fall så lenge man er under tregrensen. Det var med andre ord ikke så allerverst å få stikke av litt fra uling og halelogring for å finne tilbake til vår gode gamle livsstil.

 

Til vår store lettelse hadde vi verken glemt hvordan man tenner bål, hvor mye sjokolade vi kan gomle ned i løpet av en helg eller kunsent å ta en liten rast som utvikler seg til en 3 timer lang pause hvor solen for beveget seg et godt stykke lenger ned på horisonten mens temperaturen hade samme stødige nedoverkurs til noe som igjen minnet om teperaturer det er behagelig å gå i. Desuten gir lange kvelder mye bedre lys til vår nye store hobby fotografering og mye sunn erfaring med å skaffe ly hvor som helst, når som helst. Desverre har vi en stygg mistanke om at helgens konstruksjon kanskje ikke var den mest vær- og vindbestandigeav slagsen..

Litt ut på dagen, når solen begynte å komme farlig tett på horisinten, mens vi ennå befant oss langt unna vårt planlagte kveldsmål fikk vi tilslutt tempoet opp. De siste mange km ble unnagjort. Ved til store santhansbål slept til bålplassen. Kveldsmaten laget og en ny sjokoladeplate fisket opp av sekken. Så var tiden inne til å lene seg godt tilbake, nyte det spekakulære nordlyset som jaget over himnmelen hver natt og glemme at klokken ble alt for seint på natten og sengetiden var passert for lengst.